KJEKK LESNAD FRÅ HELINOPHOTO
Jommen artig å lese hva du driver med! Og jeg våger meg på med noen kommentarer.
SALT: Jeg har ikke prøvd dette. Men jeg ser at ErikP skriver om salt som restrainer/antifogg på bloggen sin. (Link finnes i postering # 664).
HASSELBLAD: Her lukter det penger! Og penger er et ømt punkt for tiden, i hvert fall for meg. Mange uventede utgifter på en bil. Men neppe derfor at mine tre HB hus har sovet siden i våres.
POLYSTAR POLYPAN F: Jeg har ikke prøvd filmen, men har ofte hatt lyst. Mye film for pengene. Den tippes å være noe i slekt med Ilford PanF, og den produseres kanskje av Harman. Jeg tok den først for å være en overvåkingsfilm, men er nok beregnet til kontaktkopiering av kinofilm. Derfor mangler den antihalasjonsbelegg. Dette samt at emulsjonen er lagt på en meget tynn base gjør filmen ekstremt tynn. Husk å bruke herdefikser, våt emulsjon tåler ingen ting.
Korteste leveringslengde er 90 M, og du vil trolig få problem med å få hele bulkrullen inn i bulkladeren - avhengig av hvilken type lader du har. Men siden filmbasen er så tynn, vil du få mye mer enn 30,5 M inn i laderen - som er den vanligste bulklengden.
LADING AV 35 MM KASSETTER: Å kjøpe ladbare kassetter er bortkastede penger. Jeg har spolt opp noen tusen!! kassetter gjennom årene, og slik gjør jeg det:
Jeg går til min faste fotobutikk med timelab. Jeg ber om å FÅ dagens tømte kassetter. Her stikker det normalt ut en drøy cm av originalfilmen. Jeg fester så filmen som skal spoles inn BUTT-I-BUTT og fester med vanlig kontorteip. Jeg har aldri hatt problem med denne teknikken, som for øvrig er vanlig brukt ute i fotoverdenen.
Når jeg ruller eksponert film tilbake i kassetten, unngår jeg med hensikt å spole den helt inn. (Bruk "lyttemetoden" for å høre kneppet når den løsner, eller gå i mørkerom hvis det er tilgjengelig.) Derved slipper jeg å ødelegge kassetten, og jeg gjenbruker den 2-3 ganger. (For mye bruk kan føre til slitasje i filtåpningen - lyslekasje - eller at støvkorn setter seg i åpningen og lager striper i emulsjonen).
Noen av mine kameraer med motorisert tilbakespoling er justert til å stoppe filmen før full innføring. Slikt er også kjekt når fortommen skal klippes til for innføring på fremkallingsspole. Greit å kunne gjøre det i normalt lys.
Siden de fleste kassetter har DX-striper, er det en fordel/forutsetning at det kan gjøres manuell ISO-justering på kameraene. Ellers kan jeg sette teip over DX-koden, og kameraet vil lese ISO 100. Og da er det selvsagt lurt å ha tilsvarende film i kassetten.
Husk for all del å merke filmen, for kassettens ytre vil som regel ikke mætsje filmen som er lagt i !
KODAK PLUS X: Jeg måtte gå i fryseskapet og sjekke, og ganske riktig husket. Der har jeg 10 ruller i 120 format, og ser at de er snart 10 år utdatert. Men jeg tror ikke alderen skal vanskeliggjøre litt lek og eksperimentering.
MER BULKFILM: Jeg planlegger snart å tine opp tre ruller forskjellig bulkfilm og lade opp kassetter. Selv om jeg har flere bulkladere, gjør jeg ikke som de seriøse fotoamatører. De spoler opp et par ruller når de trenger dem, pakker så laderen godt inn i plast og fryser den igjen. Nei, jeg lader opp hele rullen med det samme og fryser ned det jeg har spolet opp. (30,5 M ✄ ca 18 filmer/36 eksp.)
Oppspolet film tar forøvrig mer plass enn en konsentrert rull. Derved blir det gjerne plassproblemer i frysen. Men det kan jo glede andre, når jeg sender en liten testpakke. Vil du på mailinglisten, må du oppgi en adresse.
IR FILM: Jeg hadde også planlagt å prøve en slik EFKE-film i sommer. Men pga den våteste østlandssommeren jeg kan minnes, har dette ikke blitt noe av.
CAFFENOL: Selv etter å ha rotet litt med caffenolfremkalling i halvannet år, ser jeg at det er en lang vei til målet. Jeg slår fast at jeg får langt bedre resultater med film-/fremkallerkombinasjoner jeg er kjent med fra tidligere. Spesielt plages jeg med å hente informasjon ut fra skyggepartier. Kanskje er det skanneteknikken?
MANGLENDE SERIØSITET? Jeg reiser spørsmålet halvt i spøk, og med tanke på at jeg i noen uker nå har fløyet rundt med noen kameraer og 110-film. Egentlig bør jeg skynde meg å bruke opp gammel, utdatert 110-film. Dette fordi jeg vet at Adox er på trappene med relansering av dette miniformatet, både i svarthvitt og farge. Ikke minst førstnevnte kan være et hyggelig bekjentskap. Og når optikken er knallskarp Pentax, kan resultatene bli spennende.
HVA BØR JEG GJØRE? Ja, nå trenger jeg et råd. Akkurat nå triller det inn en mail fra magasinet FeelGood. Jeg delte noen dager med bladets utskremte kvinnelige reporter i Syden nå i april. Hun skulle skrive om den artige fincaen vi bodde på. Men - så gikk bildene hun tok føyka, og jeg la selvsagt ikke skjul på at jeg var på stedet for å fotografere. Og gjett om jeg gjorde! Med hensyn til svarthvitt og Caffenol kan du ved selvskue se eksempel på hvordan jeg feilet i postering #576. Men jeg brukte også digital og fargefilm. Nå er magasinet altså ute etter bilder jeg har tatt. Men som prinsipp gjennom livet har levd etter regelen å ikke drive med denne hobbyen for pengenes skyld. Jeg innrømmer å ha levert bilder til både aviser og blader, men aldri brydd meg om å kreve honorar. Til det er jeg for kravstor angående bilder, og få bilder fra meg vurderer jeg bra nok for et honorarkrav. Jeg har bladd i magasinet og finner at bildekvaliteten der en meget høy. Så jeg har mest lyst til å si nei takk.
Takk for at du gad lese, vennligst HelgeSverre.
PS Jeg har gått inn i tenkeboksen. Kan det være en løsning å publisere bildene i magasinet under psevdonymet jeg benytter på nettet her (helgesverre) og la eventuelt honorar gå til den norske institusjonen som driver dette feriestedet (fincaen)? Der er penger en mangelvare, og inntekter for meg er ganske irrelevant.