En lang reise har dette vært. Som amatørentusiast, og som de fleste slike nå til dags, har jeg kun holdt på med digital billedfangst de siste 10-12 år. Min siste film kamera var en sørgelig APS (dog ultra-cool, designikonet, den aller første Ixus). Jeg har noen gamle arvestyker riktignok, en 6x6 Geos, en 135 Welta Weltax, men det teller liksom ikke. (Mitt første kamera var en Smena Symbol, julegaven det året jeg fylte 7)
Etter noen år med stadig bedre DSLR'r, så syntes jeg at noe manglet. Det var så sjelløst. Kameraene var sikkert mye flinkere enn meg, selv om jeg aldri har brydd meg om all automatikken, så er man ikke deltagende på samme måte som med et kamera hvor alt må styres manuelt. Spenningen er også til en viss grad borte, man kan umiddelbart se om man klarte brasene, eller om man burde ta et bilde til, og ikke vente til filmen kommer ut av fixen. Så, etter noen år kom jeg over et digitalt RF kamera (Epson R-D1), og mye deilig optikk, et steg i riktig retning. Mer old-school, men likevel fortsatt digitalt. Denne bruker jeg fortsatt mye, et kamera som duger til mye og er ganske så portabel. Gjennom RF miljøet og da spesielt RFF ble interessen for film igjen vekket til live. Merkelig nok var aldri 135 i mine tanker, jeg tenkte større, og det endte med at jeg lagde meg et P+S 4x5 LF kamera. Denne bruker jeg mest til 120 6x12, og syntes at morofaktoren steg ennå et par hakk. Nå til slutt har jeg fått tak i en Kowa Super 66 og synes nok at dette tegner til å bli veldig festlig.
Fra første film igjennom Kowa'en
Etter noen år med stadig bedre DSLR'r, så syntes jeg at noe manglet. Det var så sjelløst. Kameraene var sikkert mye flinkere enn meg, selv om jeg aldri har brydd meg om all automatikken, så er man ikke deltagende på samme måte som med et kamera hvor alt må styres manuelt. Spenningen er også til en viss grad borte, man kan umiddelbart se om man klarte brasene, eller om man burde ta et bilde til, og ikke vente til filmen kommer ut av fixen. Så, etter noen år kom jeg over et digitalt RF kamera (Epson R-D1), og mye deilig optikk, et steg i riktig retning. Mer old-school, men likevel fortsatt digitalt. Denne bruker jeg fortsatt mye, et kamera som duger til mye og er ganske så portabel. Gjennom RF miljøet og da spesielt RFF ble interessen for film igjen vekket til live. Merkelig nok var aldri 135 i mine tanker, jeg tenkte større, og det endte med at jeg lagde meg et P+S 4x5 LF kamera. Denne bruker jeg mest til 120 6x12, og syntes at morofaktoren steg ennå et par hakk. Nå til slutt har jeg fått tak i en Kowa Super 66 og synes nok at dette tegner til å bli veldig festlig.
Fra første film igjennom Kowa'en
