Året ble 1962, det var visst et begiventehtsrikt år med et par Cuba-kriser og litt av hvert, men her gikk livet sin rolige gang, utover vinteren hadde jeg forsøkt meg som innendørsfotograf - uten blitz og med kasseapparat! Det gikk dårlig......
Men så dukka det opp en tilfeldig sjanse, en kompis av fattern hadde vært på reise i den store verden, og hadde kjøpt seg et kamera. For meg som var grisefødd på fristende beskrivelser i Hans Windisch's bok, den Nye Fotoboken (neue Fotoschule) var det manna fra himmelen!
Et kamera med stillbar lukker! Og blenderinnstillinger! Ikke noe avstandsmåler riktignok, men..... Lukker 1/10 til 1/200 sekund, blender f:3,5 til f:22, merket? det var ubegripelig, merkelige bokstaver Cmeha.....
Det dreide seg om en russisk Smena, og i ettertid har jeg fastslått at det var en Smena-2, jeg har en liggende her ved siden av meg....
Denne verdigjenstanden fikk jeg raust låne av kompisen til fattern, og neste dag gikk veien skjelvende til fotograf Sødahl'æs erverdige gamle lokale, for å kjøpe noe så revolusjonerende som 35mm film.
Dette var saker og plutselig hadde jeg hodet fullt av formler og oppskrifter; dybdeskarphet, 1/30 sekund for å unngå rystelser (nåja....), eksponeringstabell, det fikk jeg hos fotografen i diskret fargetrykk, når jeg kjøpte film, og så bars det til å lære å bruke utysket!
For Smena er ikke akkurat det vi i dag vil kalle et begynnerkamera, selv om det var kundebasisen! Ingen eksponeringssperre, husk å treekke fram filmen med en gang et bilde er tatt! Framtrekks-sperre, husk å trykk på knappen før du trekker fram film! Inngen kopling mellom lukker og filmfremtrekk, ikke trekk fram filmen før du har tatt et bilde!
Mange regler å huske på, mye å lære før man er i gang.
Smena hadde en annen merksnodighet også, det var ingen mottaksspole og ikke noe tilbakespolingssveiv, deriomot måtte man legge inn en tom kasett og kjøre filmen inn der, men det gikk greitt, for det tok fotografe Sødahl seg av!
Etter ei ukes tid var spenningen stor, hele 36 bilder var tatt, og nå måtte filmen fremkalles. Det tok fotgrafen seg av, og fremkalte småkopier også, han gjorde det billig.....
Jeg husker jeg kjørte gjennom en film til, men da greip farsan inn, neste gang kompisen kom innom, måtte kameraet leveres tilbake, slike saker var DYRE og man måtte være omhyggelig alltid å levere tilbake lånte ting. Kompisen hans var en god menneskekjenner og så nok åssen det sto til med meg, og foreslo at jeg bare kunne ha kameraet, men den gang ei! Dessverre døde eiueren ganske kort tid senere, og kameraet er vel kastet for lengst....
Filmene? Eksponeringen? Joda, det ble endel bra bilder, mest familiebilder selvsagt, og eksponering tålelig bra, så lenge en var utendørs! Noen bevegelsesuskarpe, noen ute av fokus, noen alvorlige tilfelle av the Shakes - det var enda mye å lære.
Og ja jeg har filmene her enda, innsatt i perm.
Etter denne opplevelsen var skjebnen bestemt for mange år fremover - jeg skulle ha kamera, jeg skulle ha det Beste kamera, og jeg skulle footografere ALT, og hver dag!
Men blakk og uten inntekt som jeg foreløpig var, måtte det utsettes og det ble biblioteket og nye omganger med å strilese Hans Windisch..... og kasseapparatet mistet liksom sjarmen....
I dag har jeg altså filmene, og jeg har kjøpt meg en Smena-2 og jeg har nettopp kjørt gjennom film i den, med like bra resultat som for over 40 år siden, man kan si hva man vill om billige russiske kamera, men de kunne å lage optikk....
Men ting skulle forandre seg, det er noe som heter konfirmasjon, en stor og sikker inntektskilde for unge fattige på 1960-tallet!
